Selvhjelpsressurser

Det er flere måter å fremme bedre psykisk helse på.

Lær hvordan du kan hjelpe deg selv og hvordan du kan håndtere depresjonen din.

Les om selvhjelp og test deg selv.

Les mer

Test deg selv

Hva kan en lærer gjøre?

Hva kan en lærer gjøre?

Avhengig av situasjonen til ungdommen det gjelder, kan det være du oppfatter at eleven/studenten kan ha depresjonssymptomer og legge til rette for at ungdommen får tilgang til hjelp. Hvis ungdommen kommer til deg før fastlegen, kan du utforske ungdommens nåværende situasjon og danne deg et bilde av symptomene. Om nødvendig kan du foreslå for familien og ungdommen å oppsøke fastlegen. Ungdommen foretrekker kanskje å komme direkte til en barnepsykiater eller voksenpsykiater. Ved å oppmuntre en person til å få stilt en klinisk diagnose, kan du legge til rette for profesjonell hjelp.

Som lærer er det verken din rolle eller ditt ansvar å gi behandling. Du kan imidlertid spille en svært viktig rolle i å utforske om ungdommen trenger profesjonell hjelp eller ikke. Støtten du og skolepsykologen gir er av sentral betydning: For ungdommen er det uvurderlig å kunne betro seg til en person vedkommende stoler på.

Å oppdage depresjon

Lærerens relasjon med elevene gir han/hun en unik mulighet til å utforske den nåværende situasjonen til en elev gjennom noen enkle screeningspørsmål:

  • Kjenner du deg trist?
  • Hvor intenst kjennes tristheten?
  • Hvor lenge har du hatt det slik?

Aktiv lytting er veldig viktig. 

En interessert person som lytter aktivt til en deprimert person og er oppmerksom på verbale og ikke-verbale tegn, kan legge merke til tre typer problemer og endringer (se boksen):

  • Psykologiske symptomer – tanker, følelser og motivasjon påvirkes
  • Fysiske symptomer – slik som hodepine, magesmerter, ryggsmerter. Noen ganger uttrykkes depresjon kun gjennom somatiske symptomer
  • Atferdsmessige symptomer – disse er resultat av interaksjon mellom psykologiske og fysiske symptomer

 

Hvis du mistenker at en av elevende dine kan være deprimert, prøv å huske på hvordan denne personen pleide å oppføre seg seks måneder tidligere. Hvordan oppførte vedkommende seg mot deg og andre? Dette kan ofte være nyttig for å danne seg et bedre bilde av ungdommens tilstand. Noen personer prøver imidlertid hardt å skjule symptomene sine fordi de skammer seg eller føler de skiller seg ut fra sine jevnaldrende.

Noen av tegnene og atferdsendringene kan være veldig like normal tristhet og stress. Det er derfor viktig å skille mellom depresjon og stress eller normal tristhet slik som sorg. Det er noen aspekter som kan hjelpe deg til å bedømme den aktuelle situasjonen (se bilde).

Hvis du ønsker å sjekke om en ungdom du kjenner lider av depresjon eller ikke, kan du enkelt gjøre dette ved å fylle ut en test for personen, se testen i boksen  «Selvhjelpsressurser» på toppen  av siden.

 

Henvisning til helsehjelp

Hvis du tror en av elevene dine kan ha en depressiv lidelse, kan du spørre skolehelsetjenesten om hjelp hvis en slik tjeneste er tilgjengelig. Skolehelsetjenesten vil siom regel ha mer dyptgående kunnskap om depresjon. Noen gange kan det av ulike grunner være vanskelig å bringe familien på banen og da kan det være nyttig å være flere til å hjelpe ungdommen til å få tilgang til riktig omsorg og behandling.

Hvis det ikke finnes kompetanse på psykisk helse på skolen, kan du snakke med familien og foreslå å henvise ungdommen til helsetjenesten lokalt hvor vurdering og behandling kan igangsettes. Derfor kan det være nyttig å kjenne til helsetjenester (også innenfor psykisk helsevern) i din kommune slik at du kan informere familien om hvor de kan henvende seg. Det kan også være nyttig å kunne informere ungdommen og familien om grunnleggende trekk ved ulike typer behandlinger.

iFightDepression is a project financed and implemented by: