Selvhjelpsressurser

Det er flere måter å fremme bedre psykisk helse på.

Lær hvordan du kan hjelpe deg selv og hvordan du kan håndtere depresjonen din.

Les om selvhjelp og test deg selv.

Les mer

Test deg selv

Screening for depresjon

Screening for depresjon

I likhet med blodtrykk, kolesterol- og blodsukkernivå, bør man i primærhelsetjenesten følge med på stemningsleie fordi det er en helserisikofaktor for andre tilstander, i tillegg til dets innvirkning på velvære. Hvis helsepersonell ønsker å forsikre seg om at en pasient ikke forblir udiagnostisert og det er tilgjengelige tiltak på klinikken for å imøtekomme pasientens behov (se Henvisning til psykoedukasjon og/eller psykoterapi), bør en vurdere å screene eksempelvis alle nye pasienter for depresjon.

Det finnes mange ulike screeningverktøy for depresjon.

WHO-5 kan brukes som en første screening for depresjon. Dette er et godt validert mål for depresjonsscreening i primærhelsetjenesten. Det er lett å bruke og er kort med bare fem testledd, som alle er positivt utformet (uten å nevne «depresjon» eksplisitt). Hvis en pasients skåre er mindre eller lik 13, kan det være at vedkommende opplever en depressiv episode (80 % sensitivitet). Blant disse pasientene bør diagnosen undersøkes videre av lege/psykolog.

PHQ-9 er et annet screeningverktøy for primærhelsetjenesten, som gjør det mulig å identifisere alvorlighetsgraden av de depressive symptomene og graden av funksjonssvikt. Dette verktøyet er også godt validert verktøy og er sensitiv for endringer over tid. En skåre på 5-9 indikerer mild depresjon, 10-14 moderat depresjon og 15+ alvorlig depresjon. Særlig bør man rette oppmerksomhet mot bekreftende responser på testledd 9 («tanker om at du like gjerne kunne vært død eller på annen måte ville skade deg selv»).

De viktigste utfordringene i å diagnostisere depresjoner er:

  • Skille depresjon fra «å være nedfor»; fra normale eller forbigående depressive følelser
  • Ikke overse effekten av selv lette symptomer på depresjon, som kan behandles

 

Det er flere aspekter ved en depressiv episode som kan indikere hvor alvorlig den er, inkludert apati, emosjonell nummenhet, skyldfølelse, alvorlig håpløshet, daglige humørsvingninger, suicidalitet, psykotiske symptomer og endringer i personlighet.

Differensialdiagnoser

Når man setter en depresjonsdiagnose må organiske affektive lidelser vurderes. Somatisk og/eller iatrogen depresjon må ekskluderes og eventuelt behandles:

  • Endokrinologisk dysfunksjon slik som hyper- eller hypotyreose, hyperparathyrose, hyperkortisolisme
  • Nevrologiske lidelser
  • Virus infeksjoner
  • Kreft og paraneoplastiske syndromer
  • Autoimmune reaksjoner
  • Farmakologiske årsaker slik som corticoterapi, misbruk og avhengighet av benzodiazepiner, osv.

iFightDepression is a project financed and implemented by: