Selvskading defineres som skade en person har påført seg med vilje, men uten intensjon om å dø. Det kan være kutting, brenning, overdosering, forgiftning og annet. De som selvskader kan bruke en eller mange metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra overflatiske småskader til livstruende skader. Folk utfører selvskading av ulike årsaker – noen ganger som respons på vanskelige eller smertefulle følelser og tanker, noen ganger fordi man ønsker en endring i livet. Årsaker til selvskading og alvorlighetsgrad av selvskading varierer, men det er viktig å vurdere all selvskading til å være «alvorlig», fordi det kan ha alvorlige følger for en persons velvære og fremtid. Selvskading er også ofte et tegn på at en person sliter med å håndtere stress og utfordringer i livet.

Selvskading er mindre hensiktsmessig enn andre måter å håndtere situasjoner på av flere grunner. Det kan forårsake permanent skade på kroppen og det øker risikoen for videre selvskading, selvmordsforsøk og selvmord.

Mange unge mennesker som skader seg selv, forteller ikke dette til noen. De føler seg kanskje veldig alene, men sannheten er at det finnes hjelp tilgjengelig. Hvis du stoler på en forelder, lærer, helsesøster eller en annen voksen, kan det være nyttig å snakke med dem om selvskadingen din. Å snakke på denne måten kan gi en mulighet for deg til å begynne å forstå årsakene til hvorfor du skader deg selv. Det kan også hjelpe deg å takle problemene du opplever. Noen unge mennesker som skader seg selv opplever for eksempel mobbing, vanskeligheter i hjemmet, skolepress eller andre problemer, som kan håndteres med hjelp fra andre. Hjelp er tilgjengelig. Fastlegen din kan hjelpe deg direkte eller henvise deg til skolehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten,psykolog eller psykiater, som du kan diskutere selvskadingen din og relaterte problemer med. Å dele ens erfaringer med selvskading med en profesjonell eller en person du stoler på, er et viktig steg i retning av å redusere risikoen for videre selvskading. .

Hvis noen nær deg skader seg selv er det viktig å snakke åpent om dette med personen, selv om du synes det er vanskelig å forstå hvorfor de påfører seg selv skade. Hvis de har fortalt deg om selvskadingen sin, er de kanskje også åpne for å oppsøke hjelp fra andre også. Det er viktig å ikke love at du vil holde selvskadingen deres hemmelig. En slik hemmelighet er en tung byrde for deg å bære. Det er ikke forventet av deg å håndtere dette på egenhånd, og det er helt greit å be om hjelp. Dette kan du gjøre for å hjelpe en venn:

• Du kan spørre vennen din om han/hun kunne tenke seg å diskutere det med en forelder, lærer, fastlege eller helsesøster
• Det kan være en god støtte å være med vennen din når han/hun skal snakke med en person han/hun stoler på.
• Hvis du føler at personen som skader seg selv med vilje, er i umiddelbar fare, bør du fortelle dette til en voksen som du stoler på, selv om vennen din nekter å ta i mot hjelp.