Det finnes det ulike typer av depresjon som kan ha ulike forløp og kreve ulik behandling. Symptomene varierer i antall, alvorlighetsgrad og varighet. Det er også ulikheter i hvordan personer opplever depresjon, og symptomene kan variere alder, kjønn og kultur.

Forskning har vist at depresjon er en lidelse som har ulike faser. Dette betyr at perioder av normalt stemningsleie veksler med depressive episoder. Noen ganger kan det i stedet for en depressiv fase, forekomme faser med hevet stemningsleie (unormalt oppstemt humør), irritabilitet og agitasjon kalt mani eller hypomani. Unipolar depresjon sies derfor å være tilstede når det ikke forekommer faser med mani eller hypomani i pasientens sykdomshistorie. Bipolar depresjon sies å være til stede når mani eller hypomani har forekommet tidligere.

Den vanligste og mest typiske formen for depresjon er en depressiv episode. En slik episode forløper over alt fra uker til år, med en kombinasjon av symptomer, men varer alltid mer enn to uker.. Omtrent en tredel av de som rammes av depresjon opplever kun én episode i løpet av livet. Hvis man ikke får riktig behandling for depresjonen, er det imidlertid en økt risiko for forekomst av tilbakevendende depressive episoder i fremtiden. Depressive episoder er alltid mer eller mindre funksjonssvekkende.

Når den depressive episoden gjentar seg, snakker vi om tilbakevendende depressiv lidelse, som vanligvis debuterer i ungdomsårene eller tidlig voksenalder. Individer med denne typen tilbakevendende depresjon opplever depressive faser som kan vare fra måneder til år inkludert faser med normalt stemningsleie inni mellom. Denne typen depressiv lidelse er svært funksjonssvekkende og er unipolar av art (som betyr at det ikke forekommer mani eller hypomani).

Dystymi blir karakterisert av mildere og mindre distinkte symptomer enn ved en depressiv episode eller tilbakevendende depresjon. Lidelsen er imidlertid vedvarende, med symptomer som varer mye lengre, i minst 2 år, noen ganger hele tiår, som er grunnen til at dette også kalles «kronisk» depresjon. Lidelsen er unipolar og påvirker daglig funksjon, men en blir ikke i like stor grad satt ut av spill. Personer som lider av denne typen depresjon kan noen ganger bli akutt verre og kollapse inn i en alvorlig depresjon.

Denne typen depresjon forekommer ved bipolar lidelse, tidligere kalt manisk depressiv lidelse, og er mindre vanlig enn unipolar depresjon. Lidelsen innebærer skifte mellom depressive faser, faser med normalt stemningsleie, og såkalte maniske faser. Maniske faser er karakterisert av overdrevent godt humør, forbundet med hyperaktivitet, rastløshet og redusert behov for søvn.

Mani påvirker tenkning, vurderingsevne og sosial atferd, og forårsaker alvorlige problemer og vanskeligheter. Vilkårlig eller utrygg seksuell atferd eller ukloke forretnings- eller finansielle beslutninger kan bli gjort når en person er i en manisk fase. En manisk episode følges ofte av depresjon.

Symptomene på fasene med depresjon ved bipolar lidelse er noen ganger vanskelig å skille fra unipolar depresjon.

Personer med bipolar lidelse type II opplever først kun faser med lavt stemningsleie, mer i likhet med tilbakevendende depressiv lidelse enn bipolar lidelse. Dette er et syndrom hvor den rammede personen har tilbakevendende depressive episoder avbrutt av det som kalles hypomani, en moderat (men unormalt) oppstemttilstand som er mye mildere enn mani, slik at det lett kan forveksles med normalt godt humør eller glede.

Selv om angst og tilhørende psykologiske og somatiske symptomer er vanlig ved depresjon, og depressive symptomer ofte opptrer i angstlidelser, er det generelt lett å diagnostisere depresjon som hovedproblemet. Ved blandet depresjon og angst sameksisterer en balansert kombinasjon av depresjon- og angstsymptomer.

Psykotisk depresjon er en spesiell form for depressiv episode. Psykose involverer å se og høre ting som ikke er der (hallusinasjoner) og/eller ha usanne ideer eller antagelser (vrangforestillinger). Rammede personer kan utvikle falske antagelser slik som å plassere mye skyld på seg selv (vrangforestilling om skyld), finansiell ruinering (vrangforestilling om fattigdom) eller om å ha uhelbredelige og alvorlige sykdommer (hypokondrisk vrangforestilling), på tross av t det motsatte er bevist. Psykotiske episoder kan være av både unipolar og bipolar art.

Denne typen depresjon er karakterisert av hypersensitivt og variabelt humør, overspising og hypersomni, og panikkanfall kan også forekomme. Denne typen depresjon er mild og kan være av bipolar art.