Selvhjelpsressurser

Det er flere måter å fremme bedre psykisk helse på.

Lær hvordan du kan hjelpe deg selv og hvordan du kan håndtere depresjonen din.

Les om selvhjelp og test deg selv.

Les mer

Test deg selv

Hjernens rolle

Hjernens rolle

Under en depressiv episode endres hjernefunksjonen; nevrotransmittermetabolismen kommer ut av balanse, og det samme gjelder opprettholdelsen av synapser.

Hos personer med kronisk depresjon med debut i barndom eller ungdomstid, kan enkelte hjernestrukturer være mindre enn forventet størrelse.

De eksakte mekanismene bak det som skjer i hjernen ved depresjon er imidlertid ikke helt klart fra et vitenskapelig synspunkt. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske kløften er for lav og at det er mindre hormoner som holder synapser vedlike tilgjengelig, noe som fører til færre synapser.

Enkelte områder av hjernen ser ut til å fungere annerledes hos personer som er deprimerte.

I denne prosessen spiller nevrotransmittere som noradrenalin og serotonin en sentral rolle, sammen med mange andre nevrotransmittere.

Vi har sett hvordan de ulike årsakene til depresjon arter seg, hvordan de virker sammen og hvilken funksjon de har på et hjernenivå. Vi viste til noen eksempler tidligere, men her en liste over noen av de vanligste årsakene til depresjon:

  • Livshendelser – vi trenger alle tid til å takle stressende livshendelser, slik som sorg eller relasjonsbrudd. Når disse hendelsene inntreffer, øker risikoen for å utvikle depresjon, spesielt hvis du slutter å møte venner og familie og blir isolert og prøver å takle problemene dine på egen hånd.
  • Langvarige utfordringer – slik som finansielle utfordringer eller fattigdom, eller store omsorgsoppgaver, kan øke risikoen for depresjon.
  • Sosial isolasjon – å leve uten sosiale kontakter, ingen familie eller venner øker risikoen hos de fleste.
  • Fysisk sykdom – hvis en person utvikler en kronisk eller livstruurende sykdom, slik som hjertelidelse, autoimmune sykdommer eller kreft, er det større risiko for å utvikle depresjon.
  • Personlighetstrekk – noen personer med lav selvfølelse eller som er svært selvkritiske kan være mer sårbare for depresjon. Personlighetstrekk henger sammen med genetisk arv, samt utdanning og sosialt miljø.
  • Familiehistorie – hvis noen av dine førstegrads slektninger (foreldre, søsken eller barn) har hatt depresjon, er det større sannsynlighet for at også du vil få depresjon.
  • Tidligere personlig historie – hvis en person allerede har hatt en tidligere depressiv episode, øker risikoen for å oppleve det igjen. Jo flere episoder en person har opplevd, desto større er risikoen for å utvikle depressive episoder i fremtiden.
  • Graviditet, fødsel, menstruasjon og overgangsalder – kvinner er mer sårbare for depresjon enn menn og forskning viser til ulike hormonelle nivåer som en mulig årsak. Hormonell ubalanse og variabilitet forårsaker høyere risiko hos kvinner i ulike livsfaser. Et godt etablert eksempel er depresjon etter fødsel.
  • Alkohol- og stoffmisbruk – folk viser tendens til å bruke rusmidler for å påvirke egen sinnstilstand og som en form for selvmedisinering.
    Også bruk av kannabis for å slappe av kan resultere i depresjon, spesielt hos tenåringer.
  • Mønstre av søvn og årvåkenhet – søvnlidelser som insomnia (sove for lite) og hypersomni (sove for mye) eller tidlig oppvåkning er vanlige symptomer på depresjon og kan også øke risikoen for å utvikle depresjon. 

iFightDepression is a project financed and implemented by: