Hvis et barn eller en ungdom oppfører seg stresset eller forstyrret, er det viktig å ta initiativ til en meningsfull og rolig samtale med dem. Hvis du tror at det kan være snakk om en depressiv lidelse bør du oppsøke profesjonell hjelp.

Diagnosen må settes av en lege eller psykolog. Legen må undersøke om symptomene kan knyttes til andre diagnoser for å utelukke fysiske problemer (for eksempel dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen) og undersøke potensiell komorbiditet, depresjon i kombinasjon med andre psykiatriske lidelser (for eksempel angstlidelse). /p>

Erfarne leger og psykologer er også trent i å håndtere den vanlige tendensen hos ungdommer til benektelse og følelser av skam rundt depressive symptomer.

En diagnose på depresjon kan settes av leger eller psykologer innenfor psykisk helsevern, men det er viktig at du også vet hvordan man kan oppdage depresjon.

Å erkjenne depresjon som sådan er et avgjørende steg i retning av å mestre depresjon. Foreldre, slektninger, venner og lærere spiller en sentral rolle i denne prosessen.

Men på hvilket punkt blir unormal atferd et problem?

Hvis de aldersspesifikke depressive symptomene varer over en lengre tidsperiode (flere uker eller måneder) og det ikke er noen stabilisering i retning av normalt humør, er det trolig at man opplever depresjon og ikke bare normal aldersspesifikk endring eller midlertid reaksjon på ytre stress (for eksempel en situasjon preget av tap eller sorg).

I tillegg til aldersspesifikke symptomer, kan slektninger, venner og lærere se etter følgende faresignal

• Tilbaketrekning fra hobbyer og aldersspesifikke aktiviteter
• Sterk nedgang i skoleprestasjoner
• Store endringer i atferd og fremtreden
• Rømme hjemmefra
• Alkohol- og stoffmisbruk
• Isolering fra familie og/eller jevnaldrende